Sette opp Skolelinux på vår Linux-lab.

Vi har/trenger følgende:

• 15 datamaskiner (to av dem skal være servere)
  En server skal være server 1 (hovedserver og tynnklientserver)
  Den andre skal være server 2 (ekstraserver)
• Tilgang til internett
• 2 svitsjer
• Nettverkskabler mellom alle maskiner og svitsj, mellom server og svitsjer, og mellom internett-tilgang og server.
• Nettverkskort i alle maskiner, 2 i serverne
• InstallasjonsCD for skolelinux (både server, tynnklientserver og arbeidsstasjon finnes på samme CD)

Typer nettverk man kan velge:

• Tynne klienter – booter rett fra nettverk, har ikke egen installasjon.
• Halvtykke klienter – bruker på egne og nettverkets ressurser (ofte noe vanskelig i praksis)
• Arbeidsstasjoner/tykke klienter – kjører alt fra egen maskin

Finne ut hva maskinvare man har

• Dersom man f.eks. har Ubuntu installert:
  sudo dmidecode > asdf.txt # lagrer alll info til en tekstfil
  gedit asdf.txt #leser tekstfilen
• Dersom man ikke har OS:
  Laste ned Hiren’s Boot-CD som har mange ulike nyttige verktøy. Bl.a. systemverktøy som kan kjøres rett fra CD’en og som gir en oversikt over all maskinvare i en maskin.

Work log – Installasjon av skolelinux – Hovedserver

1. Fant maskin til server. Koblet til en svitsj, samt noen arbeidsstasjoner til svitsjen.
2. Satte inn installasjons-CD i server, satte i gang installasjon. Valg: Norsk språk.
3. Valg av nettverkskort: Valgte eth0 som kort til internett. (Man får aut. IP fra DHCP-tjener)
4. Profilbilde: Valgte “Hovedtjener” som profil, samt Tynnklienttjener.
5. Auto.partisjonsverktøy: Ja, for denne gang. Store installasjoner med store disker bør ofte ha manuell partisjonering med oppsett av logiske disker.
6. Pakkebrukskartleggingen: Nei
7. Brukere og passord: Rootpassord = <skjult her siden dette publiseres i blogg>. Bruker er “root”.
8. Hente pakker: Norsk
9. Mellomtjener (proxy): I dette tilfellet: Nei
   (Programvaren installeres….)
10. Logge inn med bruker og passord
11. Fra terminal:
    uname-a # Gir informasjon om tjener. Får bl.a. meldingen “SMP” som betyr at den støtter flere CU. Ikke vanskelig å bytte kernel dersom man trenger det.
    apt-cache search kernel-image | grep smp # Gir info om hvilke kernel man kan få tak i.
    free # Gir info om minne
    cat /proc/cpuinfo # Gir info om prosessorene
    cat /proc/meminfo # Gir info om memory
12. Tynnklienttjeneren starter siden den har prioritet før hovedtjeneren. Derfor har vi ikke internett-access, pluss at vi ikke har brannmur mellom server og klientene. Man må blant annet definere hovedtjener sin access for at tynnklienttjeneren skal få access også:
    Janis gir en foreløbig løsning på dette i sin blogg.
    Dette løser ikke alle problemene med at tynnklientene skal koble seg til, men det arbeides med saken. Oppderinger publiseres dersom man løser det.

Før installasjon av Apache

Først må main gjør en del førrberedelsa. Main må blaint ainna ha pakka “build-essential package” installert. Hos min distro e dein på plass, nåkka æ faint ut ved å kjør kommandoen
aptitude sjhow build-essential

Æ laga åsså en katalog tell kildefilan:
cd
mkdir src
cd src

Det e i tellægg behov for “zlib” som brukes tell ut/inn-pakking av data ved nån type installsjona, og førr at Apache kan komprimere output tell nættlæsera som støtte det.
wget http://www.zlib.net/zlib-1.2.3.tar.gz
tar xvfz zlib-1.2.3.tar.gz
cd zlib-1.2.3/
./configure –prefix=/usr/local
make
sudo make install

Installasjon av Apache 2.2

Nu ska main laste ned og pakke ut Apache:
cd ..
wget http://apache.rmplc.co.uk/httpd/httpd-2.2.3.tar.gz
tar xvfz httpd-2.2.3.tar.gz
cd httpd-2.2.3/

Installasjonspakken må åsså konfigureres sånn at dein blant ainna støtte proxy, dynamisk lasting av modula (mods) og seinare installasjon av mods som f.æks. PHP. Konfigurasjonsfilen lages ved å kjøre:
./configure –prefix=/usr/local/apache2 –enable-mods-shared=all –enable-deflate –enable-proxy –enable-proxy-balancer –enable-proxy-http

Så må pakken kompileres:
make

Og installeres:
sudo make install

Start og tæst av Apache

sudo /usr/local/apache2/bin/apachectl start

Main kain tæste at ailt fungere ved å starte nættlæsarn og skrive inn “http://localhost/“. Main ska då sjå beskjeden “It works!” i nættlæsarn.

Førr å stoppe Apache:
sudo /usr/local/apache2/bin/apachectl stop

Førr å få Apache tell å starte opp automatisk ved boot må main kopiere Apache sett kontrollscript inn i oppstartskatalogen:
sudo cp /usr/local/apache2/bin/apachectl /etc/init.d/apachectl
sudo chmod +x /etc/init.d/apachectl

I tellægg må main lægge tell nån lenje i kontrollscripte:
sudo nano /etc/init.d/apachectl

Nano starte, og main eindre toppen av fila slik at dein blir sånn:
#!/bin/sh
#
# chkconfig: – 85 15
# description: Apache is a web server.
#…….forts. av fila

Lagre fila. Tel sluitt må dein registreres med oppstartsbehandlarn:
sudo /usr/sbin/update-rc.d apachectl defaults

Å sikre Apache

Førr å øke sikkerheita ruindt installasjonen kain det være en go ide å lage en egen systemkonto før Apache. Æ gjor ikkje det sjøll på gruinn av at æ ikkje ska kjøre Apache fra VmPlayer, men oppskrefta e her:
sudo adduser –system apache

Førr å sekre oss at Apache kan kjøre uinner dein systemkontoen må vi ændre konfigurasjonsfila:
sudo nano /usr/local/apache2/conf/httpd.conf

Main må finne lenjen som seie:
User daemon
Group daemon

Å ændre de tell:
User apache
Group nogroup

Lagre fila og starte Apache:
sudo /usr/local/apache2/bin/apachectl start

Vi kain sjække at dein kain kjøre uinner den nye brukarn “apache”:
ps -aux grep httpd

Vess main ser ordet “apache” fungere det.

Ailt OK?

Reboot maskinen. Før du logge inn sjække du på en ainna maskin Apache-sørvarns sin IP i nættlæsarn. Main ska da se “It works!”-beskjeden (nåkka æ fikk . Det betyr at ailt e ok.

Tellæggsmodulan

Å installere tellæggsmodulan e mykje av dein samme prosedyrn, og det kjæm i næste kapittel av bloggen.

• Create Debian Linux Packages
• Debian Binary Package Building HOWTO
• Make your own packages for Debian-based systems
• The Ubuntu Packaging Guide
• Installing packages from source code with checkinstall
• Rolling your own Debian packages (part 1)
• Rolling your own Debian packages (part 2)
• Ubuntu Development

Det e mange måta å lage en pakke på. Det kain gjøres ailt i fra vældig ænkelt tell vældig vanskelig, ailt ætte korr mykje kontroll main vil ha med prossæssen og ka som ska lages. Æ prøvde å lage en pakke fra ulike pakka med kildekode æ faint på nætt, men kom opp i problem kvær gång uansett ka slags oppskreft æ prøvde. Det e vesst ikkje ænkelt å lage pakka…. Så æ ga det opp akkurat nu, kanskje prøve æ seinar.

Æ har stort sett alltid likt å få pakka, korr de harde pakkan selvfølgelig va de mæst ættertrakta. Software (mjukvare) kan åsså komme i pakka, men e som navna antyde dessværre en sort som kain vær meir problematisk å førrhoilde sæ tell.

Å finne dokumentasjon på pakkebehandlinga i Linux e distro-avhængig. Æ kain kjøre mange ulike distroa via VMWare sin VmPlayer, men dein æ kanskje har brukt mæst e Ubuntu 8.04. Dokumentasjonen om Ubuntu sin pakkebehandling finn main på deres heimesia. Ubuntu, som e basert på Debian, bruke vanligvis Debian sine pakka (.deb), Tarballs eiller Red Hat pakka (.RPM).  Via Ubuntu sin CLI (Command Line Interface) kain få telgang tell pakkeinformasjon. De vektiaste kommandoen førr telgang tell pakkeinformasjon e kanskje apt, aptitude, og dkpg. Uinner e nån heindie æksæmpla, og fleire æksæmpla kain main finne på development-sia deres.

• sudo apt-get -s install <package> Kommandoen vil sjække både tilgjængelighet og mulighet før installasjon av en spesifikk pakke, men på gruinn av svitsjen “-s” vil installasjon bærre bli simulert. Førr å installere en pakke må svitsjen fjærnes. E pakken installert fra før får main beskjed om det, og e pakken ikkje tilgjængelig får main beskjed om det åsså. Dersom det e fleire versjona av pakken blir de opplesta, sånn at main kain vælle ka førr slags pakka main vil ha.
• apt-cache dump Læse opp aille pakkan i cache. Hive main på “| grep <navn>” kain main i tellægg søke ætte pakka med navn eller avhængigheta som inkludere <navn>.
• dpkg -l Deinna kommandoen e næstn lik apt-cache dump, men leste her opp bærre aille installerte pakka.
• aptidude show <package> Her kain main søke på en spesifikk pakke førr å sjå om dein e installert, kass versjon dein eventuelt e i, samt mykje ainna om pakken.
• aptitude Kjøre main kun kommanoden “aptitude” vil main få opp Aptitude med GUI (Graphical User Interface), og då e det en smal sak å sjå ka slags pakka som ikkje e installert, som e installert og mykje meir. Sjå skjærmdump førr æksæmpel:

Ska main ska lage sæ egne pakka e det nåkka komplisert, i aille faill tell main ha sætt sæ inni det… I tellægg kjæm jo det å lage programmet som ska vær inni pakken. En god gaid førr å lage pakka kain main finne på Ubuntu sine development-sie. Meir om pakking kjæm i del to av deinna posten.

Ailler først: Førr at du ska slæppe å lure mer korsn æ klarte å lage en så fin logo tell deinna artikkelen så må æ ailler først hænvis dæ tell http://wordle.net/. Dær kain main få de lækraste bildan laga utav dein mæst gruvækkanes tørre tæksten. Knaill! Men så tell oppgavan om regulære uttrøkk:

Dagens oppdrag haindle om regulære uttrøkk og e tredelt:

1. Først tælle replikkan tell han stakkars Horatio i William Shakespeare sin “Hamlet”. Vi fikk tørrstoffet utdelt som tækstfil uten bilda.
2. Dærnæst sku vi finne ut av korr mange ganga kvær bokstav i det ængelske alfabete va brukt i førnævnte tækstfil. Vi sku også gjør det samme med James Joyce sin “Ulysses” som e en murstein av ei bok og som vesstnok blir rangert som ailt fra mesterværk tell makkværk, ailt ætte kæm du spør. Du træng ikkje spør mæ; æ har ikkje læst nån av dæm.
3. Heilt tell sluitt sku vi fuindere på ka slags bruk main kain ha av sånne regulære uttrøkk og dein informasjon main faint i de to første oppgavan.

1. Ho, ho, ho, Horatio

Deinna oppgaven va ikkje så vanskelig og dein kain løyses på mange måta. Sånn gjorde æ det:
Via UNIX/Linux Shell Cheat Sheet faint æ at GREP-kommandoen måtte være go knaill. Og via ei nættsia om Grep fikk æ greit førrklart at brytarn “-c” va ægna tell å tælle lenjen som “grep” returnerte. Så langt va det greitt.

Horatio sine replikka begynte aille med “Hor.” og sto ailltid på ei linja førr sæ sjøll før sælve replikken starta rætt uinne derigjæn. Førr å finne lenje som kun begynte med “Hor.” måtte det nåkka ainna tell. Ætte nåkka leiting faint æ at bruk av tægne “^”, (som på ængelsk kailles “karet”) sku verke. Tipse faint æ via deinne nættsia. Dein gjør at “grep” bærre leite i begynnelsen av lenjen. Førr at æ i tellægg sku finne kun ordan som ble skrevven akkurat som “Hor.” med punktum og ailt måtte det einnu meir finurlighet tell. Regex behaindle noen tegn på spesiell måte (kailles Metatægn), og punktom e en av de. Dermed må main sætte “\” framfør “.” før at åsså dein ska få være med i uttrøkke. På samme sted kain main læse at dobble fnutta (“) må stå ruindt tækststrængen før at dein ska læses som et heilt uttrøkk som ska stå førr sæ sjøll. Dermed blei REGEX-uttrøkke sånn:
grep -c ^”Hor\.” hamlet.txt

2. Å tælle tægn

Deinna oppgaven va en kraftig smule vanskeligar. Sia det e to tækstfile og main må gå mange ganga igjønna kvær fil før å sjå på antall ganga kvært tægn va brukt e det nok lurast å bruke et script. Ætte nåkka trøbling faint æ ut at æ måtte bruke bash script på gruinn at bash har nån fleire muliheita einn reint sh-script. Her e scripte æ kom fram tell, inkludert førrklaring. Lenjenummeran telhøre ikkje scripte, mæn e sætt på førr å gjør det lættar å forklare:

1. #!/bin/bash
2. # “Dette scriptet teller antall ganger hvert tegn i to tekstfiler”
3. echo “Dette scriptet teller antall ganger hvert tegn fra a-z forekommer i to ulike tekstfiler”
4. for char in {a..z}
5. do
6. echo “Bokstaven $char forekommer `grep -o -i $char hamlet.txt | wc -w` ganger i Hamlet”
7. echo “Bokstaven $char forekommer `grep -o -i $char ulysses.txt | wc -w` ganger i Ulysses”
8. done

1. Vise at det e et bash-script
2. Intern kommentar tel læsar av scripte
3. Melding tell skjærm om ka scripte gjør
4. Start på for-løkka: lar variabeln “char” ætte tur får verdien av alle bokstava fra a tel og med z.
5. Førtælle at nåkka ska gjøres…
6. grep -o -i #Svitsjen “-o” gjør at main finn bærre dein bokstaven man leite ætte, mæns svitsjen “-i” gjør at dein finn både store og små bokstava.
   Grep-kommandoen leite så ætte variabeln “char” i hamlet.txt og pipe(|) dettan videre tell “wc -w”. Kommandoen “wc” tælle tægn, ord eiller lenje, ailt ætte ka main vil. Og med svitsjen “-w” finn main kun aille ord som mætsje søkeorde. Og når søkeorde e kun en bokstav blir det like greit å bruke -w svitsjen.
   
7. Gjør det samme med ulysses.txt
8. Avslutte for-løkka

3. Koffør e dettan nøtti?

Tænk dæ at main f.æks ska søke ætte og/eiller erstatte tægn/ord/lenje i en hau av file. Gjør main det i et GUI kan main nok klare oppgaven i de fleste tellfeillan, mæn antakelig sørgelig sakte. Gjør main det i et commandolenje-grænsesnett går det ailt i fra litt tell vanvettig mykje fortar. Når main bærre har fuinne syntaxen på commandoen ailtså…..

Cheat Sheet for ‘vi’ (eller ‘GVIM’)

Markørbevegelser

Åpne, editere, lagre og lukk

Misc

Modifisere tekst i commando-modus

Insert-mode

Dersom nån har løst tel å se korsn et fuillsteindi tastaturskjema ska se ut kain dåkker gå tel deinna linken:

‘Vi’ e’kje spesiælt vanskelig å lære sæ, mæn det e vel som aille aindre teng her i værden: Main må bruke det jævnli før at det skal sett i fengran.

Script

‘Vi’ kain brukes tell mykje, blaint ainna e det nøtti når main skal gjør oppgave som kræve laging av script og læsing/editering av tækstfila. Å lægge inn førr æksæmpel 50 brukera i Linux i en smeill e en oppgave som e god å bruke Script tell, spesiælt om main ska læse inn brukernavn og passord fra ei tækstfil. Et æksæmpel på et sånt script finn dåkker uinner. Scripte va førøvrig nåkka herk å få tell. Og lenjenummeran i scripte e bærre førr at det ska være lættar å førrklare det lenja førr lenja længre ner.

1. #!/bin/sh
2. # Dette er et skript som oppretter 50 brukere fra en txt-fil
3. echo “Oppretter 50 brukere fra filen users.txt, vennligst vent…”
4.
5. while read line
6. do
7. usr=”$(echo $line | cut -d, -f1)”
8. pwd=”$(echo $line | cut -d, -f2 | cut -b 2-)”
9. full=”$(echo $line | cut -d, -f3 | cut -b 2-)”
10.
11. sudo useradd -m -c $full -p `mkpasswd $pwd` $usr
12. done <users.txt
13. echo “Ferdig!”

Tækstfila “users.txt med de 50 brukeran va ei kommaseparert lesta i dettan formate:

bruker1, password1, Bruker1FulltNavn
bruker2, password2, Bruker2FulltNavn … osv. tell 50

Scripte bruke ei løkka tell å læse inn lenja før lenja fra tækstfila. Passordan kuinne main ha laga automatisk via automatiske funksjona, mæn ikkje aille Linux-distroa har sånne default. Sian det ætte mi meining e lite meining i å ha et passord som ikkje nån av de 50 brukeran kain få tak i e det bere at de får et forhåindsbestæmt passord som de kain eindre ætte første innlogging om de vil det.

Førklaring av scriptet:

1. Kun en beskjed tell Ubuntu at det et Bash-shell som brukes.
2. En beskjed til brukarn av scriptet ka det ska gjør. Vises ikkje på skjærmen.
3. En beskjed til brukarn av maskinen (tærminalvinduet) ka som nu skjer. Vises ailtså på skjærmen.
5. Start av do-while løkke. Førr kvær lenja som læses fra fila ska…. (heilt tell det ikkje e fleire lenje igjær å læse)…
6. …dettan gjøres:
7. Gje variablen “usr” værdi. Kjøre først lenja gjønna en “pipe” (|) tel funksjonen CUT. Uttrøkke “-d,” vise at det e komma som æ har angjett som separator meillom værdian. Uttrøkke “-f1” vise at det e første ledd i lenja æ vil ska telordnes variabeln “usr”.
8. Gjør det samme med passore (pwd) som e ledd 2, derav -f2. I tellægg trimme æ av eventuelle tomrom (whitespace) imella leddan førr at det ikke ska bli feil i det eindelige resultate. Det gjøres ved å kjøre uttrøkket gjønna en ny “pipe” med brytarn “-b 2-“.
9. Samme skjer med fuillt brukarnavn.
11. Så litt “magic”: “Sudo” gjør at æ får rættigheta som administrator (root) og dermed kain lægge tel brukera med passord. “Useradd” e default installert i Ubuntu og verke bra. Brytarn -m gjør at brukarn får ei HOME-mappa. Brytarn -c gjør at main kain lægge tell ‘Comments‘, dvs fuillt brukanavn. Brytarn -p e førr å lægge tell passord via dein innebygde funksjonen “mkpasswd“ som lage et kryptert passord basert på det passorde som e heinta fra tækst-fila. Tel sluitt lægges brukarn tell via $usr.
12. Sluitten av do-while løkka, og førtælle samtidig ka slags fil lenjen ska heintes fra.
13. Kun en beskjed tel terminalvinduet at scripte e færdig.

Om det funka? Ja, her e bilda som bevise det:

Som et ledd i utdannelsen ska main kuinne teori ruindt en heil haug med aspækta når det gjeild åpen kildekode og rættighetstænkning (copyright og copyleft), og i tellægg inneha en række praktiske færdigheita. Så nu begjynne det, Linux næste!

Det første æ hive mæ på e å finne tre Linux-distribusjona, eller distroa, som main heilst ska sei når main e i datamiljøet. Det gjell å bruke de rætte ordan førr å vise at main e ‘in’ i miljøet. Æ eindte opp med å se på IPCop 1.4.21 som e en brainnmur bærægna førr private og små foretak, Open Suse v.11 (m/GNOME) som e en glatt desktop-versjon, og Small Linux som e en distro førr de som vil ha en minimalistisk og lætt distro som kain kjøre på sjøll svake i386-maskina. IPCop har æ prøvd før heime, og hadde blainna ærfaringa. Det fungerte, men det tok si ti før æ va førrnøydd med innstillingan. Small Linux har æ ikkje prøvd, men æ har nån museumsgjænstainda som æ godt kuinne tænke mæ å prøve på. Open Suse har god maskinvarestøtte og e som nr. 2 på lesta over nedlasta distroa, så dein burde være et sekkert kort.

En av oppgavan vårres va å installere en av dissan tre. Æ vælte førr min del distroen OPEN SUSE som e basert på GNOME. Mæst førrdi dein vesstnok ska innehoilde et så glatt og fint grænsesnett. Grænsesnett, ja, – det betyr bærre ailt du ser på skjermen når maskinen har starta, men grænsesnett er jo nåkka kortar å skriv. Og så høres det jo meir proft, og sånt e jo vektig førr oss datafolk.

Æ laste ner en stor image-fil av OPEN SUSE sin live-CD (ISO-fil) som betyr at main kain prøve dein ut uten at main træng å installere nån teng. Ailt kjøres rætt fra CD’en. Dærette brenne æ dein, og fyre opp maskinen på datalabben med dein i CD-ROM’en. Æ får mange ulike valg, mæn æ lar tastaturet kvile i fred og nån sekuinna ættepå starte SUSE opp av sæ sjøll. Æ skjønne fort koffør de har valgt navnet Open Suse, før det her går jo så det suse…..

Når menuitta seinar e han SUSE klar og telbyr mæ blaint ainna å eintn prøve dein ut som LIVE-CD, eiller å installere dein via Live Installer. Æ vælle det siste og då begynne detaljan. Det mæste e greitt, mæn det e litt småplokk å finne ut av det med partisjonan. Open SUSE bruke YaST (“Yet another Setup Tool) som e et SUSE-verktøy for å haintere installasjon av programvarepakka og konfigurasjon av ulike aspækta vedrørandes installering, deriblaindt partisjoneringsveivisar. Dein e faktisk ganske god på partisjoneringssida sammenligna med mange aindre æ ha brukt, som f.eks. gParted.

Tell sluitt ber maskin mæ starte dein på nytt, og æ e ikkje tungbedd. Det kjæm en umasse med meldinge og sånt, men ailt går uten at æ træng gjør nåkka som heilst. Når oppstart’n e fuillført får æ tellbud om å oppdatere og ætte æ har skrevve root-passordet går åsså det som en lek.

Mæn så kjæm æ tell det som heite Online Repositories. Æ veit ka det e, mæn kor mange skal æ krysse av før? Det jo en umasse med plassa og navn, og ailt høres jo interessant ut førr lille mæ som ikkje kain så mykje. Æ vælle aille sammen og lar det stå te. Det angra æ snart på…. Førr så mange avkryssningsboksa, godkjenninga av import og lisænsbetingelsa e det sjeildn æ ha vorre borti før! Æ begjynne å frøkte førr at æ ha tatt mæ åpent vainn over haue. Men tell sluitt e han færdig og æ kain begjynne å utforske det æ har herja med. Grænsesnette e nåkka uvant førr mæ sammenlegna med Windows XP, mæn slætt ikkje ille. Faktisk begjynt æ fort å like det. Det va en uhørvelig masse program installert aillerede, mæn på gruinn av aille repositorian æ hadde lagt tell va det hauevis av nye main kuinne installere. Her va det å vælle og vrake med omhu! Æ prøvde nån, bærre førr å sjå at det fungerte som førrveinta. Og det gjorde det

Summa summarum: Open Suse linux va en fryd fra a tell å. Æ lure nu på om æ ska lage en egen partisjon på min egen maskin og satse på en Open Suse der. Saft Suse, dettan ga meirsmak!

Hannes kontroversielle holdninga om absolutt frihet tell å ændre og distribuere kildekode åpent og fritt får nån tell å se rødt eller sveitte i direktørklærne sine. Andre rope et forsektig Hipp, Hipp eller tar fullstendig av i lykkerus. E hannes idea mulig i en verden langt på vei styrt av markedsmakt og lokka programvare?